Artikkelen er hentet fra Talefoten (lenke) og skrevet av Marianne Monsen.
Når regissør Mari Mehus 16.-20. august setter opp Svartedauden av Carl Fredrik Engelstad i kirkeruinene i Maridalen, er det med koronapandemien som bakteppe og et ønske om å sette sterkere lys på kvinnenes plass i dramaet. Kjærligheten i en katastrofetid står sentralt.
– Svartedauden hadde urpremiere i 1974 og har vært med å definere Maridalsspillet gjennom utallige oppførelser, forteller Mari Mehus. Skuespillet er andre del av en triologi som alle er knyttet til kirka i Maridalen og til landskapet og bøndenes kår her. De siste ti årene har det vært tradisjon å skrive nye skuespill, men i år er Svartedauden på repertoaret igjen, mer aktuell enn noensinne.
Hvorfor skjer dette?
– Ser du en direkte kobling mellom Svartedauden og dagens pandemi?
– Det er ikke til å unngå. I svartedaudens historie ser jeg den samme frykt for en usynlig fiende og den samme massesuggesjonen om hvor grusomt det kan gå. Samtidig finner jeg også den samme søken etter svar på store spørsmål som jeg kjenner meg igjen i som menneske i 2022. Hvorfor skjer dette? Hva kan vi gjøre for å hjelpe? For meg ser det ut som om betydningen av samvær, vennskap og kjærlighet vokser når en pandemi herjer. Det blir ekstra viktig å holde fast ved dem man er glad i. Kjærligheten er en stor fellesnevner for både svartedauden og koronapandemien. Engelstads skuespill handler jo blant annet om forbudt kjærlighet i en katastrofetid.
– Alle som vil delta i Svartedauden er velkommen, enten som aktører eller bak kulissene, sier regissør Mari Mehus. Foto: Marianne Monsen
Ingen vaksine
– Da svartedauden herjet i Norge fra midten av 1300-tallet hadde de ikke vaksiner, de visste ikke at det fantes noe som het smitte og kjente ikke til bakterier. Hva gjorde de for å overleve?
– Ja, kunnskapen om smitte kom mye seinere, men mange forsto nok at det var en sammenheng mellom det å bli syk og å være i nærheten av andre. I min research har jeg funnet leger fra middelalderen som anbefalte en armlengdes avstand. Også her i Maridalen var det enkelte som skjønte at der det er syke folk, er det fare. Men noen utbredt kunnskap var ikke dette, det var ingen som vasket hendene, for eksempel. I løpet av de to hundreårene svartedauden raste fram og tilbake i Norge, døde 60 prosent av befolkningen. Her i Maridalen var det 18 gårder før svartedauden, etterpå var det bare Brekke gård som fremdeles ble driftet. De andre gårdene lå brakk i 200 år.
– Rømte de som klarte å overleve?
– Det vet vi veldig lite om, men de drev iallfall ikke gårdene sine lenger, bygda var nesten tom. Det tok lang tid å bygge opp igjen Maridalen som jordbrukssamfunn etter svartedauden.
Gudsfrykt og kjønnsbytter
Med Mari Mehus som regissør av årets forestilling har Svartedauden fått en svært godt kvalifisert regissør. Ved siden av å ha fem års utdanning som skuespiller, studier i teatervitenskap og erfaring som prosjektleder innen teater og tv, har hun vært knyttet til oppføringene i Maridalsspillet fra 2011 til 2016.
– Jeg startet som ansvarlig for statistene, har siden vært inspisient, prosjektleder og rekvisitør, men den viktigste rollen jeg har hatt, er nok som potet. Ingen er mer nyttige i all slags spel enn potetene! Nå er jeg både ydmyk og lykkelig over å ha regi på selveste Svartedauden.
– Er dagens oppsetning tro mot originalmanuset?
– Både ja og nei. I hovedsak er jeg tro mot originalhistorien, men enkelte endringer har vært naturlige for å gjøre teksten mer gjenkjennelig for dagens publikum. I Engelstads opprinnelige manus har menneskenes gudsfrykt stor plass, jeg har valgt å presentere en ulik innstilling hos karakterene. Noen er preget av gudsfrykt, andre er mer spørrende og har større tro på kjærligheten, eller menneskeheten, enn Gud. Å fremheve kvinnefigurene i stykket er et annet grep jeg har gjort. Opprinnelig er damene beskrevet som tafatte, de står på sidelinja og ser på mens mennene er kloke, sterke og handlekraftige og tar smarte valg. I år blir det litt annerledes. Blant annet er den mannlige hovedpersonen som tar opp kampen for alle bøndene i Maridalen, omgjort til bonden Dagny, og jeg har foretatt kjønnsbytte på andre menn også. Men de er ikke blitt tafatte altså!
Alle mellom 8 og 100 år kan delta
Forberedelsene til Svartedauden går etter planen. Leseprøvene for skuespillerne starter i juni, prøver ved Kirkeruinene i slutten av juli. De frivillige aktørene slutter seg til i august. Alle hestene også.
– Til sammen bidrar mellom 100 og 120 personer. Vi har flotte kontakter her i Maridalen som kommer tilbake år etter år, og det er plass til flere. Alle som vil delta er velkommen, enten du vil være med som aktør på scenen eller bak kulissene. Vi trenger statister, snekkere, vaffelstekere, knappesyere, sminkører, sjauere, fotografer og heiagjenger. For å nevne noe. Bli med i vår Facebookgruppe «Maridalsspillet 2022 – for stab og aktører» eller send e-post til post@maridalsspillet.no