Kirken slik den antas å ha sett ut i 1250. Modell satt opp utenfor kirkeruinene - Foto: Enok Karlsen 2009

Kirkeruinene 

Maridalen har navn etter kirken i dalen (Margaretakirken), bygd ca. 1250, som var viet til Sankta Margareta.

Kongen hadde på det tidspunkt overdratt kirken med prestegård og 17 andre gårder i dalen som kirkegods til Mariakirken i Oslo. Kirkeruinen i Kirkeby i Maridalen ble delvis utgravd og restaurert 1933-34 av arkitekt Gerhard Fischer.

Maridalen lå stort sett øde innpå 200 år etter svartedauen. Med krongodssalg og utvikling av skogsdrift og sagbruk etter reformasjonen, tok bosettingen seg opp igjen.

I 1790 årene ble det anlagt en stangjernshammer ved Hammeren med veiforbindelse vestover til Fossum Verk (Ankerveien), senere videre nordover til Hakadals Verk Greveveien).  Ved Skar var det kruttverk fra 1850 årene, flyttet til Raufoss i 1895.

Det er fortsatt drift ved en rekke av gårdene i Maridalen, men husdyrhold er forbudt pga. drikkevannsforsyningen fra Maridalsvannet.

Byens utbyggingsbehov har økt presset mot natur- og gårdsmiljø. I 2001 ble dalen fredet som Maridalen landskapsvernområde. Verneinteressene har organisert seg i foreningen Maridalens Venner.

(Kilde Oslo byleksikon - 1987)

Se også St. Margaretha-kirkens historie fra programmet 1974